Det kan være utfordrende å sette opp et vitenshow hvis du aldri har gjort det før, eller ikke har kunnskap om hvordan det gjøres.Men det trenger du ikke å bekymre deg for. Vi har laget denne siden for å gi deg alle tipsene du trenger for å få det til å bli både gøy og meningsfylt.
Last ned retningslinjene for hvordan du planlegger og setter opp ditt eget vitenshow.
Den generelle oppfatningen av hva et vitenshow er, varierer ganske mye fra land til land, og det avhenger også av hvem som utvikler showet. Det kan for eksempel være en forestilling som ligner en forelesning (hvor en skuespiller utfører eksperimenter og forklarer forskningen som ligger bak eksperimentene). Det kan også foregå mer som en teaterforestilling, med karakterer som bruker kostymer, som blant annet forklarer vitenskapelige fenomener. Et alternativ er også at det kan mimes – det vil si at showet viser forskjellige eksperimenter uten å forklare noe med ord i det hele tatt. Den vanligste måten å lage vitenshow på er kanskje å ha minst en skuespiller eller fasilitator som bygger et show rundt ett tema, som forklares både med ord og med handling.
Et vitenshow er en underholdende og engasjerende måte å formidle vitenskapelige tema til folk i alle aldre og kjønn, og å vekke interesse for forskning. Det kan være utfordrende å sette opp et vitenshow hvis du aldri har gjort det før, eller ikke har kunnskap om hvordan det gjøres. Men med litt veiledning og tips fra denne guiden, kan det bli en morsom og meningsfylt prosess. Vitenshow kan gjøres enkelt som en del av en skoleoppgave, i samarbeid med en lokal ungdomsorganisasjon eller frivilligsentral, eller til og med som underholdning i et familiebesøk. Denne guiden har som mål å vise hvordan dere kan organisere vitenshow i en skolekontekst, men alle tipsene og triksene kan også brukes i andre sammenhenger.
Når du starter med planleggingen av et vitenshow er det første skrittet å velge ut teamet ditt – de viktigste medhjelperne du skal jobbe sammen med for å få det til. På skolen kan det være hele klassen, en drama- eller forskningsklubb eller du kan henge opp plakater på skolen og invitere alle som har lyst til å være med. Du trenger et team du kan stole på, som kan få gjort alle oppgavene som trengs, så velg ut teamet klokt. Det er også lurt å be andre lærere og foreldre om hjelp. Avhengig av størrelsen på produksjonen kan du komme til å trenge:
Når du har satt sammen teamet ditt, bør dere ha et par møter for å arbeide ut ideer og diskutere dem. Dere bør også diskutere budsjett, tidsplan, hvilke oppgaver hver rolle skal ha, og andre ting som kan være viktige for hele gjennomføringen. Den enkleste måten er å starte med å definere et tema, og hva som skal være formålet med showet (det dere egentlig vil fortelle publikum). Deretter går dere gjennom generelle saker dere må finne ut av. Noen viktige ting å få klargjort er:
Det er viktig å ha et tema. Det skaper en ramme som kobler sammen alle eksperimentene til en helhetlig opplevelse. Dere bør velge tema helt i starten av prosessen. Alt annet kommer til å bli bygget opp rundt temaet for å skape helheten (f.eks. narrativet, eksperimentene, scenografien, osv.) Når dere har et tema blir det enklere å bygge opp et narrativ og velge ut eksperimentene dere vil ha med.
Temaer kan være veldig forskjellige. Det kan være alt fra fysiske og kjemiske fenomener som ild, vann, elektrisitet, akustikk eller optikk. Eller det kan dreie seg om forskjellige situasjoner – for eksempel en kjent historie, et åsted, tidsreiser eller hva som helst annet du kan tenke deg. Velg noe som du og teamet ditt synes er kult og blir inspirert av – for dere kommer til å arbeide med å lage showet i flere uker. Hvis du gjør dette på skolen, pass på at administrasjonen også kan godkjenne et show med dette temaet før dere starter.
Hvordan velger vi et tema? Brainstorming fungerer ofte bra, og det får ideene raskt ned på papir. En måte å gjøre det på er å be elevene i teamet skrive ned tre temaer de liker og er engasjert i. Hvert tema skrives på en post-it-lapp, alle lappene henges opp på veggen, så leser dere ideene høyt og stemmer på dem.
Vitenshow kan underholde og undervise folk i alle aldre. Når dere skal velge den beste måten å presentere stoffet på, er det mulig å gjøre showet morsomt og informativt for alle aldersgrupper. Det som avgjør hvor godt showet passer til forskjellige aldersgrupper, er hvor detaljert forklaringene av forskningen og konseptene blir. For å underholde trenger dere ikke tenke så mye på hvilken nasjonalitet eller alder publikummet er, for eksperimenter kan være veldig interessante og morsomme å se på selv uten at man forstår alt som blir sagt.
Avhengig av publikumssammensetningen er det en mulighet å sette opp showet som en eventyrlignende barneforestilling, en undervisningstime i et laboratorie for ungdomskoleelever eller en standup-komedie for voksne.
Det kan være mange gode grunner til å sette opp et vitenshow. Det kan være for å underholde, for å lære noe, for å ta opp viktige saker, for å bruke det som undervisningsmetode eller for å gjøre forskningstemaer enklere å forstå. I en skolekontekst brukes vitenshow vanligvis til å lære noe og gjøre læringen morsom og engasjerende. Derfor er det viktig å tenke gjennom formålet med showet og hvordan dere kan oppnå det – før dere starter å bygge det sammen.
Et typisk vitenshow varer fra 20 til 40 minutter. Men et yngre publikum har et kortere oppmerksomhetsvindu, så dere bør ikke gjøre showet for langt. Da risikerer dere å miste oppmerksomheten til publikum mot slutten. (Les mer om dette under plott og manus). Det kan også være krevende for elevene å gjennomføre lengre show. Det finnes så klart vitenshow som varer lengre enn en time og likeveel er engasjerende for publikum, men det er altid en stor risiko å planlegge et langt show. Det kan bli repetitivt eller publikum kan gå trøtt mot slutten av forstillingen.
Alltid se etter hvordan du kan gjøre showet dynamisk. Bruk ideer som står i motsetning til hverandre for å gjøre showet engasjerende. Det kan for eksempel være morsomme og triste elementer, bråk og stillhet, mørke og lys. Et vitenshow skal helst være en berg- og dalbane for publikum, og ha en god balanse av både emosjonelle og inteellektuelle opplevelser.
Det finnes også en mengde forskjellige formater for å sette opp et vitenshow. Det kan være eksperimentbasert, det vil si at skuespillerne viser fram eksperimenter og knytter dem sammen med situasjoner eller metaforer. Det kan være en forestilling med skuespillere som følger et helt spesifikt manus om et vitenskapelig tema. Det kan være en historie som fortelles eller vises gjennom eksperimenter, pantomime eller til og med en dans eller musikal. Alle som er involvert i prosessen kan være med på å diskutere seg fram til avgjørelsen. Dette kan også gjøres som en brainstormingprosess, der dere stemmer over formatet til slutt.
Det er også mulig å sette opp et vitenshow på nett. Eller et hørespill – akkurat som det på hovedsiden.
Et plott, eller den røde tråden i historien, er reisen du skal ta publikum med på. Det gir hele forestillingen struktur og gjør at dere får satt alle eksperimentene i sammenheng med hverandre, og med de viktigste hendelsene som skjer i løpet av showet. Men hvordan finner man på et godt plott? Elevene kan være veldig kreative, så gi gjerne dem en sjanse til å finne sin indre dramatiker.
Dere kan også nærme dere plottet på en mer sturkturert måte. Forestill dere at temaet dere velger er vann. Det er et ganske bredt tema og dere kan velge mellom en hel haug forskjellige eksperimenter. Dere kan for eksempel starte showet med å fortelle om hvordan vannet oppstod på planeten vår. En måte å vise det med et eksperiment, er å sette fyr på en ballong fylt med hydrogen, for å vise reaksjonen mellom H2 og oksygen i luften som skaper H2O i en kjemisk reaksjon. Derfra kan dere utforske vannets kjemiske egenskaper og utføre noen kjemibaserte eksperimenter. Deretter kan dere gå videre til fysiske egenskaper som for eksempel overflatemotstand eller varmekapasitet. Da forstår publikume hva de har begitt seg ut på, de klarer å følge historien, og har mye større sjanse for å huske noen av forklaringene de har fått.
Den enkleste måten er kanskje å velge en forestilling som allerede eksisterer og bygge inn vitenskapelige eksperimenter i narrativet. For eksempel eventyret om den stygge andungen. Dere kan ta plottet fra eventyret, utvikle det til en forestilling og ta med eksperimentene innimellom hendelsene i narrativet.
Når dere har bestemt dere for et hovednarrativ, er det best å skrive det ned sammen med kommentarer om eksperimentene (når de skal settes inn), hvordan scenen ser ut (rekvisitter, lys), hvem som sier hva (dialog) osv. Da har dere anvisninger som hjelper dere å dokumentere og huske hva som skal skje og når det skal skje i løpet av showet. Med andre ord: Dere skriver et manus. Et manus er et dokument som skisser opp alle elementene i historien: stemninger, det visuelle, hva som gjøres og hva som sies. Manuset kan skrives i samarbeid med teamet, og kan gis som en oppgave til en av elevene (etter at alle har blitt enige om hovednarrativet og de viktigste hendelsene som skal skje). Hvis elevene er for unge for å skrive manuset, kan læreren ha ansvar for det.
Når dere har skrevet ferdig manuset, gir dere det en god og «catchy» tittel. Tittelen på showet bør si noe om temaet, eller i det minste hinte til hva det handler om, og sørge for at publikum blir nysgjerrige på showet.
Scenografi er kunsten å lage scenemiljøer og -stemninger. Alle vitenshow er unike, og det er viktig å skape en unik stemning for akkurat deres show. For å få det til å skille seg ut fra en presentasjon eller forelesning, må dere bruke tid på det visuelle uttrykket på scenen og på skuspillernes kostymer. Her er noen ting å tenke på når dere forbereder vitenshowet.
Scene og visningssted. Velg et sted som har god nok plass til at dere kan få vist det dere vil, og til at publikum kan se det dere vil vise. Det må også være nok plass som er sikret slik at det er trygt å utføre eksperimentene. Scenen trenger ikke å være en klassisk teaterscene. Scenen kan være midt i publikum eller bestå av mange små «sceneøyer» på forskjellige steder i rommet.
Lys. Pass på at det er godt lys på scenen, så forestillingen er like godt synlig fra første som fra siste rekke i salen. I tillegg til frontlys som lyser opp scenen er det også viktig å ha gode baklys. Dette gjør at rommet ikke virker «flatt», og skaper et mer naturlig inntrykk av det som skjer på scenen. Hvis det brukes flammer i noen av eksperimentene, pass på å dimme lysene på scenen slik at publikum kan se flammene. Hvis dere har en lysansvarlig i teamet (lysteknikeren), må de få vite riktig rekkefølge på ekseperimentene før showet, slik at de vet når de skal ha full lyssetting, og når lysene må dimmes.
Kostymer. Alle karakterene må være kledd i noe som gjør at publikum forstår hvem de er. Det kan være et fullt kostyme, en rekvisitt eller en liten ting som en maske eller hatt, eller kanskje bare fargen på klærne deres (f.eks. grønne klær til en larve). Når dere velger ut kostymer til de karakterene som skal utføre eksperimenter, pass på at kostymene er trygge (enkle å ta av, ikke med flagrende deler eller lett antennelig stoff). Ha alltid sikkerhetsutstyr som en del av kostymet (f.eks. hansker og vernebriller). Husk også at kostymet ikke må gjøre det vanskelig for skuespilleren å bevge seg på scenen, og er i tråd med andre sikkerhetskrav. Les mer om dette under Sikkerhet – slik er både dere og publikum trygge.
Scenedesign. Det betyr mye for estetikken i forestillingen å ha en godt designet scene. Det er også viktig at scenen imøtkommer krav til sikkerhet og ikke begrenser bevegelsesfriheten til de som står på scenen. Hvilke dekorasjoner og rekvisitter dere har på scenen kommer an på temaet i showet, men ha i mente at alt på scenen skal ha en funksjon og støtte opp under historien. Dekorasjoner og rekvisitter skal engasjere publikum og gjøre hele opplevelsen mer minneverdig (spesielt når showet er for barn). I det teppet går opp eller lysene tennes, er scenen det første publikum ser. Derfor spiller scendesignet en avgjørende rolle. Vi vet alle at førsteinntrykk teller, så pass på det når dere setter i stand scenen for showet.
Ideelt sett bør dere velge ut eksperimentene som skal være med i forestillingen etter at temaet er bestemt, og de bør passe godt inn i plottet i manus. Noen ganger kan det være enklere å lage en liste over forskjellig eksperimenter som passer til temaet (ved hjelp av Google og YouTube), og deretter organisere dem etter det de har til felles. Hvis temaet deres for eksempel er psykologi, og du finner eksperimenter som narrer blikket eller oppmerksomheten, eller utfordrer hukommelsen eller oppfatningsevnen, kan dere prøve å snevre inn utvalget og f.eks. gjøre hjernen til et tema. Eller dere kan prøve å finne felles punkter mellom alle eksperimentene, sette dem i en god rekkefølge og utvikle narrativet etterhvert.
En annen mulighet er å starte med å bygge sammen narrativet, velge ut scenene der det passer å ha med eksperimenter, og deretter finne eksperimenter som viser det dere vil. For eksempel, hvis dere setter opp eventyret om de tre små grisene, kan det passe å ha med et ekseperiment hver gang grisene bygger hus (med de materialene grisene bruker til å bygge huset). Da kan dere vise hva som skjer når den store stygge ulven prøver å blåse husene ned, og forklare hvorfor det skjer og hva som får husene til å ramle sammen (eller ikke). Eller når ulven klatrer ned pipen og tar fyr, kan dere utføre et eksperiment med ild og forklare hvorfor det begynner å brenne (hvilke komponenter som trengs for at ild skal oppstå).
Det
er i grunn ingen grenser for hva slags eksperimenter som kan tas med i showet. Bare
vær sikker på at de er trygge å utføre og ikke koster mer enn dere har budsjett
til å betale for kjemikalier og materialer osv.
Dette er den aller viktigste delen! Showet må alltid utføres i trygge omgivelser, og publikum må plasseres langt nok fra scenen. Hvor langt er langt nok? Det kommer an på eksperimentene. Hvis showet handler om akustikk, kan publikum sitte nærmere scenen, men hvis dere skal sette fyr på store propanfylte ballonger, må publikum være godt utenfor faresonen.
Hvis dere skal sette opp forestillingen på en ukjent plass (f.eks. på en annen skole), er det viktig å undersøke området før ekseprimentene skal utføres. Hvis det brukes ild og flammer, må dere se opp for gardiner og treverk og flytte det ut av faresonen før showet starter.
Før dere gjennomfører eksperimenter, les dere opp på dem så nøye som mulig og pass på at alle elevene (både de som skal utføre eksperimentene og andre som skal være på scenen) kjenner godt til hele framgangsmåten. Alle må være kjent med risikoen, hvordan dere skal takle eventuelle uhell, og minimere faren dersom noe skjer. Alle må være kjent med alle kjemikaliene som brukes, alle mulige utfall av en reaksjon og farene som kan oppstå. Når dere arbeider med kjemikalier, bør dere bruke labfrakker, vernehansker og vernebriller hver gang dere går på scenen. Hvis skuespillerne ser trygge ut, føler publikum seg også trygge. Hvis skuspillerne ser ut som om de ikke vet hva de driver med, kommer publikum til å bli usikre på det som skjer på scenen og på sin egen sikkerhet. Da får de heller ikke all gleden som de kunne fått av å oppleve showet.
Les mer her om sikkerhet i kjemibaserte vitenshow: https://www.youtube.com/watch?v=ftACSEJ6DZA
Øvelse gjør mester! Jo mer elevene øver seg, jo mer selvtillit får de på scenen. Og jo mer selvtillit de har på scenen, jo mindre stressende blir det for dem å gjennomføre showet – og da blir det også enda gøyre for publikum. I tillegg til å øve seg på egne replikker og dialoger, er teaterleker en veldig god måte å bryte barrierer på slik at elevene blir mer komfortable med hverandre. Teaterleker brukes dessuten ofte som oppvarmingsøvelser for skuespillere før en øving eller forstilling.
En enkel og morsom teaterlek dere kan bruke for å varme opp kalles speilleken. Sett elevene i par, og be hvert par om å velge en leder. Lederen beveger seg sakte med forskjellige bevegelser mens følgeren imiterer bevegelsen samtidig. Denne leken krever konsentrasjon, fordi den bør kunne utføres slik at det er vanskelig for de som ser på å forstå hvem som leder og hvem som følger.
En mer avansert teaterlek som kan testes, heter «Skift kanal». Her velges to til fire elever, som får en scene å starte med (som f.eks. livvakter som redder noen fra å drukne). Når du roper «Action! » starter elevene skuespillet. Når som helst kan du rope ut «Frys! » og da må hele scenen fryses. Deretter velges en ny frivillig. Denne personen kan prikke på skulderen til en elev på scenen, som må gå og sette seg. Deretter tar den frivillige den elevens plass. Så roper du «Action!» på nytt. Personen som kom inn må starte en helt ny scene, med et annet innhold, bare basert på posisjonen de andre skuespillerne står i. De andre blir nødt til å improvisere og henge med i den nye scenen. Den nye scenen må ha et helt annet innhold enn det som skjedde tidligere. Hver gang du roper «Frys!» kommer en ny elev opp og erstatter en annen, og starter en ny scene.
Etter oppvarmingsøvelsene kan dere starte på å øve inn replikker, bevegelser og eksperimenter. Hovdsaken er å øve så mye dere kan og forberede dere så godt som mulig. Sørg for at elevene får testet alle eksperimentene flere ganger før showet. Hvis du har muligheten til å øve inn hele showet uten at publikum er til stede, er det lurt å gjøre det, siden skuespillerne får muligheten til å bli godt kjent med flyten i hele forestillingen, og føler seg tryggere på scenen.
En av de største utfordringne for elevene er å huske replikkene sine utenat (hvis dere ikke lager en mimeforestilling), og i hvilken rekkefølge alt skal gjøres. For å hjelpe elvene å memorisere replikker kan du be dem om å skrive ned alle replikkene og lese dem høyt for hverandre. Det er også lurt å gi alle elevene hele manuset, og be dem om å markere de delene de synes er vanskelige. Elevene kan også spille inn replikken sine når de leser dem selv, og deretter lytte gjennom mangee ganger (og prøve å lese replikkene utenat samtidig som de lytter til opptaket).
En ting dere ikke må glemme når dere setter opp et vitenshow, er markedsføring. Når dere legger inn en hel masse hardt arbeid i å utvikle et fantastisk show, vil det jo være veldig synd om ingen kommer for å se det. Så pass på å sette sammen et team som kan lage plakater eller brosjyrer som dere kan bruke til å reklamere for showet. Dere kan henge opp plakatene på oppslagstavler på skolen eller over hele byen. Bare pass på at det er tillatt å henge opp plakater der dere gjør det. Noen steder trenger man å få tillatelse. Det er også lurt å reklamere for showet på sosiale medier.
Før showet, dobbeltsjekk alt:
Det aller første showet er vanligvis stressende for skuspillerene, så pass på at alle får nok øvelse. Dere bør også være forberedt på å måtte improvisere i løpet av forestillingen. Det kan hende at et eksperiment ikke går helt som planlagt. Et eksperiment som går galt kan for eksempel gjøres om til en spøk, eller prøves på nytt. Så sørg for å få tenkt gjennom slikt i løpet av øvingene. Minn elevene på at det er greit at alt ikke alltid går som planlagt. Det viktigste er bare å være rolige og stole på det dere skal gjøre – da kommer publikum til å være på deres side uansett.
Noen tips til skuespillerne før showet:
Det kan være utfordrende å sette
opp et vitenshow hvis du aldri har
gjort det før, eller ikke har kunnskap om hvordan det
gjøres. Men det trenger du ikke å bekymre deg for. Vi har laget denne siden for
å gi deg alle tipsene du trenger for å få det til å bli både gøy og
meningsfylt.
Last ned retningslinjene for hvordan du planlegger og setter opp ditt eget vitenshow.